Demokrati i forfall

Lise Rakner (2017)

Agenda Magasin, Akademisk Spalte, 30.10.17

Demokratiet er ingen selvfølge og kan forvitre foran øynene på oss om vi ikke er våkne.

Forskere, journalister og aktivister verden over synes å være enige om at den liberale demokratimodellen nå er under sterkt press. I Afrika, Latin-Amerika og Asia, samt USA og Europa, ser vi en paradoksal utvikling: Regjeringer som kommer til makten via demokratiske valg, bruker sin oppslutning og posisjon til å gradvis undergrave de sentrale politiske og sivile rettigheter som brakte dem til makten. Demokratiet forvitrer fra innsiden.

Men hva er egentlig demokratiske tilbakegang? Hvordan skiller dette seg fra autoritære tendenser og demokratiske tilbakeslag i historien? Og hvorfor opplever verden nå en demokratisk tilbakegang?

2016 var ellevte gang på rad at Freedom House sin rapport om demokratiets tilstand i verden noterte en tilbakegang i sentrale politiske og sivile rettigheter globalt. Ifølge denne demokratiindeksen står vi nå overfor en situasjon der den internasjonale verdensordenen – som siden tidlig på 1990-tallet har vært knyttet til demokratiske ideal som universelle menneskerettigheter og rettstatsprinsipper – blir erstattet av kortsiktige nasjonale interesser og populistiske bevegelser. Samtidig svekkes sentrale demokratiske rettigheter gradvis: ytringsfrihet, legitimiteten til frie og uavhengige valgprosesser og juridisk uavhengighet.

Russland er ett av mange eksempel. I de snart 25 årene som er gått siden Putin tok over makten etter Boris Jeltsin i 1999, har han ved hjelp av ulike institusjonelle reformer gradvis og systematisk undergravd demokratiske institusjoner. Medielovene fra 2005 begrenset retten til informasjon og ytringsfrihet. Antiterrorlovene som kom i 2006, gjorde det mulig for regjeringen i Kreml å eliminere mange politiske motstandere. NGO-lovgivningen som ble innført i 2011, gjorde det mye vanskeligere for den russiske befolkningen å organisere seg og ikke minst motta internasjonal økonomisk støtte til sitt arbeid.

Situasjonen for demokratiet og menneskerettighetene i Tyrkia er dystrere. Motstanden mot det gradvis mer autoritære regimet til statsminister Erdogan, som startet med offentlige protester våren 2013, har nå kneblet enhver form for organisert opposisjon og uavhengig informasjon. Et alarmerende høyt antall journalister, akademiker og dommere er fengslet, og det er ingen demokratiske institusjoner igjen til å forsvare opposisjonens stemmer.

Vi kommer heller ikke utenom USA. I tidsskriftet Economists sin årlige rangering av demokratiets stilling i 167 land, ble USA i fjor nedgradert fra et fullstendig demokrati («full democracy») til et demokrati med utfordringer: et «flawed democracy». Donald Trump har i sine ti første måneder ved makten utvist en påtagelig forakt for kjerneverdiene i de amerikanske demokratiske institusjonene: Den frie og uavhengige posisjonen til pressen, et uavhengig rettsvesen, et uavhengig byråkrati, og ikke minst har han gang på gang svekket tilliten til landets valginstitusjoner.

I sin iver etter å sette amerikanske interesser i førersetet, har USA nå overlatt ansvaret for det globale liberale demokratiske systemet til Europa og EU. EU på sin side har foreløpig ikke lykkes med å finne løsninger i forhold til medlemsland som Ungarn og Polen, hvor den demokratiske tilbakegangen tilsier at de ikke lenger forsvarer sitt medlemskap i EU.

https://agendamagasin.no/kommentarer/demokrati-i-forfall/