Op-eds and newspaper articles

A half-written promise

April 2019: Jayna Kothari, Maya Unnithan and Siri Gloppen in Hindu Times

Political parties must steer public debate to crucial issues relating to women’s health and reproductive rights. The 2019 general election has brought to the forefront hotly contested political issues and promises. But one area of reform that has just not been an important electoral issue is the sexual and reproductive rights of women. While all major parties make some piecemeal promises to women, the recognition of sexual and reproductive rights is almost negligible. This is despite the recent progressive legal work in courts.


Den gode «fiende»: Fra flyktninger til seksuelle minoriteter

April 2019: Lise Rakner i Agenda Magasin

Hvorfor kjører Polens nasjonal-konservative regjeringsparti LHBT-motstand som viktigste valgkamptema foran Europaparlamentsvalget i mai?

Under slagordet «Ikke rør barna» har regjeringspartiet «Lov og rettferdighetspartiet» (PiS) i Polen kritisert forslaget til seksualundervisning i skolen. Det er utviklet av Verdens Helseorganisasjon (WHO), og godkjent i landets hovedstad, Warszawa.

PiS sterke mann, Jaroslaw Kaczynski, har valgt å gjøre LHBT-spørsmål (lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) til et hovedpoeng i valgkampen. Han sier at polske tradisjonelle familie verdier er i spill og at helseorganisasjonens opplegg for seksualundervisning er et knefall for seksuelle minoriteter og Brussel.


Norge vingler stadig mer i utenrikspolitikken, så hvorfor skal nettopp vi få plass i FNs sikkerhetsråd?

March 2019: Malcolm LangfordAftenposten

I Aftenposten Viten (14. august) går NUPI-forskeren Niels Nagelhus Schia i bresjen for Norges kampanje om en plass i FNs sikkerhetsråd. Schia har rett i at det er en viktig institusjon som trenger land som er opptatt av (å holde) verdensorden. Men han stiller seg fullstendig bak Regjeringens argumenter uten å stille kritiske spørsmål. Hvorfor er det akkurat Norge verden trenger i denne viktige rollen og ikke Irland og Canada, våre hovedkonkurrenter.

Ifølge Schia fortjener Norge plassen fordi vi har så mye å bidra med, fra et «solid utenriksapparat» til etablerte «forsknings- og kunnskapsmiljøer». Men med sitt store nettverk av ambassader, er Canada rangert på 19. plass i Global Diplomacy Index. Norge er lavere, på 36. plass, ikke overraskende etter mange år med nedskjæringer. Riktignok har Norge et solid, sentralt forskningsmiljø, men ikke nødvendigvis mye mer eller bedre direkte forskning på sikkerhetspolitikk.


2018 ble et annus horribilis for rettsstaten. Her er fir ønsker for et bedre 2019. 

February 2019: Malcolm Langford og Jon Wessel-Aas i Aftenposten

Globalt ble 2018 et dårlig år for rettsstaten. I sin åpningstale som ny FN-kommisjoner for menneskerettigheter, uttrykte Michelle Bachelet i september 2018 fortvilelse over de mange tilbakeslagene verden rundt: Dommere ble verbalt angrepet i USA, sparket i Polen og arrestert i Tyrkia, av statenes utøvende myndigheter. Regjeringsmakt ble styrket på bekostning av grunnleggende sivile rettigheter i nye lover i Australia, Nicaragua og Ungarn. I Russland, Brasil, Kina, Egypt, Filipinene og flere andre steder ble advokater, menneskerettighetsaktivister og journalister utskjelt, arrestert og til og med drept.


Hvem kontrollerer politikerne? 

January 2019: Tina Søreide i NRK

Den siste tiden har nyhetene florert av saker hvor det stilles spørsmål ved norske politikeres pengebruk.

Forskningsleder Tina Søreide har skrevet et debattinnlegg hos NRK hvor hun ser kritisk på effekten tillitsmisbruk kan ha for samfunnet, og hun synliggjør mangelen på tilstrekkelig kontroll av pengebruk hos våre folkevalgte.


Diktatorens lærebok: Kapittelet om Tanzania

November 2018: Lise Rakner Bistandsaktuelt

Det går utforbakke med demokratiet og rettsstaten i Tanzania, skriver professor Lise Rakner.

Angrepet på homofile er ekstremt og helt uakseptabelt. Selvsagt reagerer internasjonal presse og menneskerettsorganisasjoner kraftig. Men, det er nødvendig å se dette angrepet på LHBT-personer som del av tanzanianske myndigheters stormangrep mot demokratiet, og da særlig ytringsfrihet og rettsbeskyttelse for minoritetsgrupper.


Kven kan krangle med statistikken?

October 2018: Elin Monstad i Bergens Tidende 

For eksempel kan eg, med SSB og NRK på mi side, informere om at Noreg kjem til å huse nesten femten millionar islendingar innan 2024. Korleis er det mulig?
Sampolstipendiat Elin Monstad skriv om statistikkens fallgruver.


Hvem har ansvaret for å sikre folk vann? 

July 2018: Mathilde Thorsen Bergens Tidende 

Hvert år dør 200.000 mennesker i India som følge av mangel på rent drikkevann, ifølge en ny rapport. 21 byer i India står i fare for å gå tom for grunnvann frem mot år 2020. India står overfor en akutt vannkrise hvor 600 millioner mennesker risikerer å ikke ha tilgang på rent drikkevann. Dette er ikke noe nytt. Vannkrisen i India har ikke oppstått over natten. Problemene kommer ikke til å gå over av seg selv, og konflikter om tilgang til vann vil bare øke.